KORT OM SKRIBENTEN

Da jeg begynte å jobbe i psykiatrien som en vanlig fotsoldat, fattet jeg raskt interesse for den kommunikasjonen som foregikk innenfor dette feltet. Jeg studerte psykologi & retorikk, og hadde dermed et noe annet utgangspunkt enn de fleste av mine kolleger som var helsefagutdannet. Kommunikasjon foregikk på kryss og tvers: mellom pasienter og helsepersonell, mellom pasienter og systemet (svært ofte en enveiskommunikasjon fra systemet til pasient), mellom pleiere og psykiatere, mellom ledelse og klinikerne, mellom avdeling og pårørende osv. Slik kunne jeg ha fortsatt i det uendelige, for det er et komplekst nettverk av kommunikasjon som foregår. Det som fanget meg mest var det skriftlige, og da særlig to ting:

Den daglige øvelsen i å skrive andres historie, altså journalføring, og fagbøkenes formidling av miljøterapi.

Det siste resulterte i en masteroppgave. Jeg fant det både urovekkende og usedvanlig fascinerende at psykiatriske døgninstitusjoner jobber utfra var ullent beskrevet, etter å ha gått dette nærmere i sømmene sitter jeg fortsatt med samme følelse. Nå vet jeg imidlertid hvorfor beskrivelsene er så ulne. Det skriver jeg en del om.

Jobben i akuttpsykiatrien ble et vendepunkt for meg på mange måter. Jeg fikk et innblikk i en verden som er lukket for de fleste, og etterhvert som arbeidet med masteroppgaven steg fram, ble det stadig tydeligere for meg hvor viktig det er at noen fra utsiden stikker hodet innom og stiller spørsmål ved det som fagmiljøet ikke lenger setter spørsmålstegn ved – eller som de aldri kanskje har tenkt over at er noe som bør stilles spørsmål om. Jeg liker å stille spørsmål, jeg liker å sette andre på sporet av noe og jeg liker hjelpe andre som trenger hjelp. Derfor har jeg opprettet denne bloggen.

Bloggen er dedikert til temaet språk, tekst og makt i psykisk helsevern. Jeg er opptatt av kulturen innad på en avdeling, og dens fremstilling utad. Jeg er opptatt av hvordan det vi skriver påvirker andre, og det vi leser påvirker oss. Formålet mitt med bloggen er å inspirere deg til refleksjon over disse temaene. Michel Foucault er en av mange som inspirerer meg til å utfordre de satte oppfatningene. Min intensjon når jeg jobber med tekster og kommunikative samhandlinger er sammenfallende med Foucaults ord fritt oversatt av meg:

«Min jobb er å lage vinduer der det en gang var vegger».

Jeg ønsker å synliggjøre hva språk og tekster kan tildekke, og dermed legge til rette for at nye forståelser kan finne sted.